Ettertanker til en uke på gata

“På bakgunn av videoen du så skal du reflektere over hvordan samfunnet behandler uteliggere”, er oppgaven som vi i sosialiseringsklassen på Stranda VGS har fått etter å ha sett En uke på gata av Simen Øvereng. Episoden kan sees her.

Simen Øvereng er en gutt på 20 år som kommer fra Hønefoss, bor på Grünerløkka i Oslo og studerer Film & TV på Westerdals. En helt vanlig norsk gutt, med andre ord. Simen har tatt seg selv i å gå forbi uteliggere og tiggere mens at han tenker de burde gjøre noe med livet sitt. “Selvsagt er jeg egentlig klar over at det slettes ikke er så lett, men denne tanken dukker likevel opp i hodet mitt.” Og denne tanken dukker kanskje opp hos mange av oss. Men er det rettferdig?

img_0523

Derfor bestemte Simen seg for å prøve det selv. Han visket leigligheten han bor i, familien, vennene, pengene og alle de materialistiske godene som mobil, internett, dusj og tannbørste ut av livet i èn uke for å flytte ut til Oslos gater – slik at han skulle få et lite innblikk på hvordan det er å ha ikke ha noe.

Han synes det var veldig kjedelig i starten, for han bare gikk rundt uten å ha noen mål eller venner å gå til. Men det verste var da natten kom og han måtte finne seg et sted å sove. Han hadde en regel for seg selv at han burde prøve å finne et nytt sted hver natt, men det viste seg å være vanskelig. Om det ikke regnet kunne han sove ute, men han følte seg veldig sårbår da han skulle sove ute i det offentlige, i mørket og uten å vite hva som skulle skje. Han opplevde at narkomaner kom bort til han, så ting begynte å bli veldig skummelt. Derfor følte han seg tryggest inne i et parkeringshus.

txroxsbe0j3yetzfsi47wqejfocklfl8w-5vwot89ywq

Simen hadde et startsbudsjett på bare 80 kr, som var fra flasker han hadde pantet. Han kjøpte den billigste maten som han kunne leve på i et par dager, og det var kneip og kalde pølser. 50-lappen som var igjen brukte han på en kjøpe en bok fordi han kjedet seg så fælt. Han kunne nemlig ikke låne bøker fra biblioteket uten legitimasjon. Etter hvert som han trengte mer mat måtte han tigge. Målet hans var å tigge i tre timer, men han klarte bare én. “Jeg ble møtt med så mange ulike blikk, og jeg følte at hvert blikk stakk i meg. Det gjorde vondt, for jeg følte meg ydmyket der jeg satt,” sa Simen i et intervju med God Morgen Norge.

Likevel satt han igjen med rundt 90 kr, etter bare èn time. Selv ble jeg veldig overrasket over hvor mye han fikk, med tanke på at minimumslønnen ikke er mange kroner høyere. Personlig tror jeg han var heldig, og at de fleste andre uteliggere ikke ville fått like mye som han. Han skilte seg ut. Simen er ung og ser velstelt ut, så det passet liksom ikke i lag med bildet han skapte der han satt på bakken med plakat og tom kopp.

screenshot-2016-10-25-20-55-45

Han dro også til Blå Kors kontaktsenter når han ble ordentlig sulten. Der blei han ønsket velkommen og fikk blant annet mat og ly. Men han fikk mange stygge blikk da han var på senteret, på grunn av kameraet han hadde. Han ble truet. Det var en av de andre uteliggerene som sa at han skulle ødelegge kameraet hans. Da skjønet Simen at dette kunne være direkte farlig, og at han måtte være mer forsiktig.

Èn gang ble han tilbydd mat av fremmede på gaten. Det var da to berusede menn så han sitte på bakken utenfor en butikk, og lurte på hva han drev med. Da Simen fortalte om prosjektet ble de veldig interessert og kjøpte en burger til ham. I følge Simen var det den beste burgeren han noen gang hadde smakt.

Samfunnets reaksjoner til uteliggere er altså varierende. Simen fikk mange blikk og noen trusler, samtidig som noen viste forsåelse gjennom pengedonasjoner og interesse for ham og situasjonen hans. De fleste reaksjonene til uteliggere er negative, fordi de hjemløse blir sett på sosiale avvikere. “Hvordan kan man mangle noe så grunnleggende som et hjem?” Er et spørsmål som sikkert dukker opp i hodet hos mange når de går forbi en hjemløs på gaten. Grunnene til at de har blit husløse er mange, og de er umulig å forstå seg på med mindre man har opplevd en lik situasjon selv – noe som de aller fleste av oss ikke har.

images

Å sitte på bakken og tigge om andres penger gjør noe med en. Å føle at man har feilet og er avhengig av andres hjelp for å kunne komme seg gjennom dagen er en utrolig nedverdigende følelse – det kan de fleste nok tenkte seg til. Slik som Simen opplevde kommer skammen stigende, og selvildet raser nedover. Derfor er det viktig at samfunnet viser forståelse og støtte. Enten det er gjennom en samtale, dele mat eller å jobbe som frivillig på et senter for hjemløse slik som Blå Kors kontaktsenter. Heldigvis finnes det mange tiltak og institusjoner som er med på denne tanken, men samtidig er det mye som burde endres på.

Det finnes mye i Oslos gater som gjør det veldig klart at de hjemløse ikke er velkommen. Et eksempel på dette er fiendtlig arkitektur, som en benk som har armlener plassert midt på slik at man ikke kan ligge på den, eller pigger på bakken. Men det kan også være ting som ser helt uskyldige ut og som vi ikke en gang legger merke til, som for eksempel en tung blomsterpotte på et sted der folk har sovet tidlegere. Dette er noe de fleste ikke legger merke til, og de eneste som oppfatter denne beskjeden er de som er uønsket.

For å endre på dette må vi først endre på holdningene våres. Det begynner med deg. Neste gang du ser en hjemløs person kan du kanskje bruke et minutt av tiden din på å ønske dem en fin dag, isteden for å se ned på mobilen mens du går forbi. En stor foranding begynner med de minste forandringene. Det som er helt sikkert er at du gjør noens dag mye bedre hvis du hilser på dem og smiler, isteden for å (ubevvist) behandle dem på en nedverdigende måte.

 

Advertisements